Ja til innføring av tredje juridiske kjønn

Ja til tredje juridiske kjønn
Bildet: Noen av oss som ønsker å kunne registrere oss som et tredje juridiske kjønn.
Ja til tredje juridiske kjønn
Bildet: Noen av oss som ønsker å kunne registrere oss som et tredje juridiske kjønn.

Et tredje juridisk kjønn, for en mer inkluderende framtid 

Kjønnsidentitet er en sentral del av menneskets identitet. Våre identiteter – vi som ikke kan eller vil plasseres i tokjønnsmodellen  fortjener å bli anerkjent. 

Kampen for statlig anerkjennelse av minoritetspersoners identiteter er ikke ny, og det er også denne som er grunnlaget for kampen for et tredje juridisk kjønnsalternativ. 

En kan ikke undervurdere den følelsen av legitimitet som et tredje juridisk kjønnsalternativ vil gi til de av oss som trenger det. Statlig anerkjennelse vil også være et stort steg på veien til å allmenngjøre det fagfolk har sagt i tiår – at kjønn er mer mangfoldig og komplisert enn det mange tidligere har trodd.

Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 8, sier at enhver har rett til sitt privatliv. Men dagens lovgiving gir kun rett til å endre til «det andre kjønnet». Dagens praksis fører derfor til at folk utenfor tokjønnsmodellen ikke får respektert retten til privatliv på samme måte som andre.

Hvorfor innføre tredje juridiske kjønn?

Retten til å eksistere.

  • Innføring av tredje juridisk kjønnskategori vil legitimere og anerkjenne at vi eksisterer.
  • Et samfunns styrke kan måles i hvor godt en ivaretar minoriteter. Hvis en ikke eksisterer, kan en ikke ivaretas.

Yogyakartaprinsipp nr. 3 sier at statene bør “Gjøre alle nødvendige juridiske, administrative, og andre virkemidler for å respektere og juridisk anerkjenne hver persons egen-definerte kjønn.” Dagens ordning utgjør en direkte forskjellsbehandling som setter målgruppen for et tredje kjønnsalternativ i en dårligere stilling. Det tredje alternativet er ikke bare et alternativ til mann og kvinne, men et alternativ til hele systemet med to kjønn.

Hva med levekår og forskning?

  • Dersom minoritetene skal ivaretas må levekårsundersøkelser og forskning omhandle minoriteter.
  • Et tredje juridisk kjønnsalternativ vil bidra til bedre og mer presis forskning og tall i levekårsundersøkelser.
  • SSB og andre må, i lys av innføring av nye kjønnsnøytrale personnumre i 2032 (se punkt under) orientere og forholde seg til ny virkelighet rundt statistikk og datauthenting.

Det er allerede god plass innen kjønnsforskning for en utvidelse av tokjønnsmodellen, og økning i denne typen forsking vil gjøre at vi får et mer nøyaktig bilde av virkeligheten.

Enhver forskning på nyansene i vår oppfattelse av kjønn er ufullstendig uten inkludering av mennesker som faller utenfor tokjønnsmodellen.

Hva med personnummer?

  • Kjønnsnøytrale personnummer har blitt vedtatt av Stortinget og planlegges innført innen 2032, fordi Norge snart går tom for personnummer. 
  • Systemer og registrering skal i årene framover uansett oppdateres til å registrere kjønn og fødselsdato utenom personnummer, og registreres som egne bokser i folkeregisteret.

Nye fødselsnummer og “d-nummer” blir tatt i bruk av folkeregisteret 1. Januar 2032.

Skatteetaten anbefaler allerede i dag bedrifter og datasystemer å innføre endringer i register for å kunne registrere kjønn og fødselsdato i egne bokser.

Hva med lover og regler?

  • Å revidere lovtekster og regler og å innlemme bruk av mann, kvinne og andre kjønnsnøytrale betegnelser, som innbygger, person, reproduktiv kapasitet, forelder og så videre vil styrke det aktuelle lovverket og ivareta flere mennesker, ikke færre.

Lov om juridisk kjønn ble innført for å la hver enkelt registrere seg med et juridisk kjønn som svarer til egen kjønnsidentitet. Men friheten til å velge er i dag begrenset til to obligatoriske kjønnskategorier – kvinne og mann. I diskrimineringsloven står det “Kjønn er mer sammensatt enn som så: Noen opplever at de har et annet kjønn enn det de er født med; de har en annen kjønnsidentitet. Andre føler at de er verken mann eller kvinne.” Derfor kan det stilles spørsmål om lov om juridisk kjønn følger vår eksisterende lovgiving så lenge det bare åpnes for to alternativ.

Hva med pass og reise internasjonalt?

  • International Civil Aviation Organizations standard åpner for et tredje kjønnsalternativ. ICAO har tilbudt dette alternativet helt siden 1945. 

  • Bakgrunnen for at ICAO har «X» som et alternativ, bør ses i sammenheng med at standarden åpner for tilsvarende muligheter der andre obligatoriske felter er ukjente.

I ICAOs standarder for pass spesifiseres det at kjønn skal betegnes med en bokstav eller et tegn ut fra det språket som er alminnelig brukt i det landet passet er utstedt. Ved engelsk oversettelse åpner standarden for tre mulige markører, (F) for kvinne, (M) for mann og (X) for uspesifisert.
ICAO standarden åpner altså for alternativer når obligatoriske felt er ukjent, for eksempel egne retningslinjer for hvordan fødselsdato skal spesifiseres dersom datoen ikke er kjent, eller hvordan nasjonaliteten til statsløse personer skal stadfestes. Det er derfor allerede internasjonal aksept for en nøytral pass kjønnsidentifikasjon, og dette er brukt i bl.a. Tyskland og New Zealand.

Hva med kvinner, menn og helsespørsmål?

  • Å legge til et alternativ tar ikke bort eksisterende rettigheter eller kjønn, det gir et alternativ til mennesker som allerede identifiserer seg utenfor tokjønnsmodellen.

Ved innkalling til masseundersøkelser eller vaksineprogram blir invitasjon sendt ut til alle som er registrert tilhørende den gruppen, uavhengig av hvilket juridisk kjønn vedkommende er registrert som. I dag er ansvaret for at personer får relevant helseinformasjon og helsetilbud ved skifte av juridisk kjønn opp til den enkelte og deres fastlege, og det er naturlig dette vil fortsette ved innføring av et tredje juridisk kjønn.)

Kjønnsidentitet er en helt sentral del av identiteten til noen, og helt uviktig for andre. Å åpne for et tredje alternativ ikke bare åpner for at mennesker kan registrere seg nærmere identiteten de føler seg som, men også styrker de eksisterende kjønnskategoriene ved å la folk ta et aktivt valg om hvem de er. En anerkjennelse av kjønnsmangfold øker også anerkjennelse av mann/kvinne og de sosiale konvensjonene og diskriminering disse gruppene opplever.

Hva med kvotering?

Et tredje juridisk kjønn vil kreve omskrivning av noen kvoteringsregler, for eksempel til «…maksimum xx prosent representasjon av én (kjønns)kategori.»

Mange organisasjoner arbeider allerede med en mer kjønnsnøytral variant av kvotering enn lover tilsier, og formålet med kvotering er først og fremst å ivareta en bredde av representasjon og synspunkter. Endring av kvoteringsreglene til en maksrepresentasjon av et kjønn vil både beskytte kvinners posisjon i styrer og politikken, og åpne for at flere føler seg komfortable med å aktivt ta del i demokratiet.


Avslutning

Nøytrale personnummer kommer, kjønn skal registreres i en egen boks i folkeregisteret og det er anbefalt at arbeid med å endre skjemaer og databaser allerede i dag startes. Nå i 2021 er et godt tidspunktet for å innføre tredje juridiske kjønn, siden mye må endres framover i kjølvannet av innføringen av nye personnumre.

Mer dybde

Les Representantforslag 25 S (2020–2021) – forslag om en tredje juridiske kjønnskategori, og offentlig beklagelse og erstatningsordning for transpersoner som har gjennomgått irreversibel sterilisering. 

Se status på behandling i Stortinget av Representantforslag 25 S (2020–2021. 

Les rapporten: Tredje juridiske kjønnsalternativ (2018).

Les utgreingen: Bør retten anerkjenne mer enn to kjønn? (2017).